Kristins tidligere blogg

-----------------------------------------------------------------------------------------

diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk

Man kommer hjem med god ballast etter en ukes konfirmantleir. Nye venner, nye bekjentskaper i niende klasse og evige arr på sjelen. En ukes opphold i ødemarken med hormonbefengt luft og ungdommer med nok lommepenger til å kjøpe ubegrensede mengder med godteri, kan sende hvilken som helst ellers så mentalt stabil person til psykologbenken i årevis. Dette er ikke en leir jeg unner for svake sjeler, det skal ryggrad til for å innse egne feil og mangler, og likevel ikke la fjortisene slakte deg på det.

Men jeg hadde det festlig. Noen ting kommer frem hist og her, en videreføring jeg hadde på personlighetsanalysen min passer seg ikke her, men er jo noe jeg kan ta med meg videre. (Den er forøvrig ikke videre positiv, men er ikke forståelse første skritt på veien mot forbedring?)
Kanskje har jeg også åpnet øynene på et par-tre menneskespirer som endelig innser at det finnes noe mer i livet enn det de fyller det med. Og det ville jo vært det ultimate mål i alt lederarbeid, for å bli skikkelig prektig og jobbsøknadlig.
Apropos prektig; utrolig hva tilstedeværelsen av to attenåringer (som innrømmer at de ikke er helt edruelige og som slår opptil flere vitser som henspiller på det unevnelige) gjør med seks fjortenåringer. Det er ikke ofte du får høre dem sitte og si "Jeg har aldri smakt alkohol." "Nå ser jeg mer positivt på kristendommen." "Selvfølgelig er det ikke gruppepress." "Jeg tror vel stort sett på det som står i Bibelen, ja." Var Eric og jeg virkelig så skumle at dere trengte å sitte å lyve på dere englekostymer?

Leirens høydepunkt var dog noe helt annet - lederrommet var nemlig utstyrt med Playstation. Av og til fikk guttelederne rasket til seg herligheten og spilte spill med ukristelig mye blod og slåssing, men noen av oss fikk da overtaket til tider (eller hele tiden...?), og jeg lærte meg TIDENES PLAYSTATION-SPILL.
Dærsken, jeg har aldri hatt det så morsomt i mitt liv. "I Belive in a Thing Called Love", "Take On Me", "Livin' La Vida Loca" - det er kanskje ikke overraskende at jeg nå har et diplom som senere skal rammes inn, hvor det står

Kristin
Du tildeles herved prisen for
LEIRENS SINGSTAROHOLIC

22:19 - 24. februar 2005

-----------------------------------------------------------------------------------------

tidligere - neste