Kristins tidligere blogg
-----------------------------------------------------------------------------------------
tirsdag 25. januar 2005
Stormende glad og vilt begeistret for å faktisk få noe respons i gjesteboken, i tillegg til at andre også oppdaterer her på diaryland *lykke* har jeg tenkt til å beære dere med et mer personlig innlegg en jeg vanligvis sikter inn på.
For Kristin er i dag inspirert av den pene venninnen som skrev følelsesdagbok, bare at på grunn av sin høylydthet ikke holder den privat men deler den med hele verden. Lucky bastards. 06.45: Våkner av vekkerklokke og melding fra Edvard, munter som aldri før, klarer å mumle ut at "jeg trenger ikke stå opp før åtte!" snur jeg meg over på den andre siden og dormer videre.
08.00: Står motvillig opp, trøtt, sliten og motløs subber jeg inn på badet og tar den lengste dusjen jeg har tatt siden 1999, som varer i 20 minutter. Etterpå spiser jeg saaaakte, tenker over hvor slitsomt jeg har det, detter ned i en stol med en Marian Keyes-bok og blir sittende der akkurat så lenge at jeg får det litt for travelt med å kle på meg før jeg skal på skolen.
09.20: Hva skjedde med at det plutselig ble kaldt ute?
09.25: Reagerer med sjokk og vantro da min faste t-bane-partner er forduftet, og tenker et øyeblikk på å ringe politiet, da dette aldri har skjedd før i verdenshistorien, men slår meg til ro med at andre ville vel gjort det tidligere om meldingene med femminutters intervaller hadde sluttet å komme. (Se, der fikk jeg ledd av dere begge to på en gang.) Tar igjen frem Marian Keyes.
09.55: Aha! Solen står opp i øst! Jeg har alltid lurt på om det egentlig var øst eller vest, men det går et lys opp for meg (ha. ha.) når jeg får solen midt i ansiktet da jeg prøver å gå Bogstadveien.
10.05: Ooooo, fint pennal!
10.22: Ida applauderer innkjøp.
10.25: Jannicke forteller at det var et stygt pennal, men at hun liker den generelle ideen av å ikke være venninne med hun som eier stammoren til alle pennaler; pennalet som spiser andre pennaler til frokost. Grønt og gjennomsiktig er hakket bedre.
11.42: Jeg begynner nedtellingen til storefri, og sitter i skjul og tenker på hvor voksen jeg ser ut med russelue.
12.01: Brøyter meg vei gjennom dvergåttendeklassinger og inn på biblioteket, hvor jeg finner Veronika. Jeg spiser to mandariner og et eple og prøver å si ting som er mer interessante enn hvor tom hjernen min er.
12.35: Det ringer inn og alle som ikke har fritime går. Jeg blir sittende alene, trekker opp Marian Keyes-boken min, snakker litt med dem rundt og prøver å ikke tenke på matten jeg burde ha gjort. Etter en stund blir jeg helt sjokkert da jeg ser rundt meg og ser "kule" mennesker; i betydningen mennesker jeg ikke ville turd å sette meg sammen med, da disse sikkert mener jeg er en taper. Så kommer jeg på at det faktisk var dem som kom og satte seg her, og jeg blir igjen sjokkert og prøver å forsvinne i mengden. (Joda, motgang gjør deg bedre! Jeg er SÅ glad jeg hadde traumer på ungdomsskolen, jeg er kvitt disse nå, JADA!) Dessverre driver disse med spørrekonkurranser, jeg klarer ikke å la være å involvere meg, og jeg tenker dum-dum-dum. (Komplekser, neida.)
13.15: Den virkelige moroa begynner, da starten på en dobbel mattetime er i gang. Heldigvis sitter jeg ved siden av festlige Laura, og vi får tiden til å gå med å pugge tilfeldige tall i rekkefølge (Ganske fascinerende, faktisk.) 3-67-57-4-12-17-29-81-100-95-65-43-72-91-58-20-2-36-77-89. Utrolig hva du lærer deg hvis du kjeder deg.
15.07: Jaja, jeg kan i alle fall ærlig si at stemningen ble mindre trykket etterhvert. Og Nille er en kul butikk!
15.44: Argh, ingenting er så frustrerende som å se Kolsåsbanen gå i det man går inn på stasjonen.
16.27: I det jeg reiser meg for å gå av T-banen, merker jeg at alle ser på meg. Siden jeg har ryddet i pennalet, er speilet ikke med i dag, og jeg aner ikke hva de ser på! Angsten blir ikke mindre da jeg kommer hjem, ser meg i speilet og ser at ingenting er galt. HVA var det de så på? (Paranoia, hva, vi?) (Nei, vent. Det var en schizofreni-vits. Den ble ikke så morsom nå)
16.55: Nam nam, spaghetti. Den moderne kvinne har store krav til lykke... Siden det har livet stort sett bestått av noe data, Marian og tre mandariner. Snodig at jeg i syvende klasse trodde tredje klasse og nestenruss skulle bli noe stort. Forøvrig vil jeg oppfordre alle (som faktisk har kommet seg gjennom denne utrivelig lange teksten) om å svare på spørsmålet fra i går: Hvilken sang minner deg om meg? Både fordi det er et morsomt svar å få, og også fordi jeg prøver en liten leserkontroll her. Hvem vet hvilke gærninger som snoker der ute på den store, skumle verdensveven?
18:07 - 25. januar 2005
-----------------------------------------------------------------------------------------
tidligere - neste
|
|
|
|
|
|